Hvis vi skal nå målene i Parisavtalen om kutt i utslipp av klimagasser, vil det kreve en omstilling som omfatter alle samfunnsområder. Mange bransjer og bedrifter i byggenæringen har innsett klimaalvoret, og har startet arbeidet med å redusere klimagassutslipp.
Norske byggevareprodusenter tar også tak. Rockwool og Gyproc elektrifiserer, Celsa planlegger hydrogenfabrikk med sin klynge på Mo, Norcem karbonfangst osv. Norbetong har utviklet og tatt i bruk elektriske betongbiler, og andre har tatt i bruk fossilfri transport. I tillegg jobbes det aktivt hver dag med store og små tiltak med klimagassreduksjon som mål. Innovasjon og teknologiutvikling er en av nøklene til det grønne skiftet, og her er næringslivet en sentral kraft.
Men det koster. Byggevareindustrien må investere i mer miljøvennlige utstyr og produksjonslinjer, og ta økte kostnader som følge av at transportbransjen skal omstille seg til fossil- og utslippsfrie kjøretøy. Omstillingskostnader er imidlertid ikke den eneste kostnadsdriveren. I 2021 har de fleste byggevarer økt i pris, blant annet pga økte råvare- og transportkostnader, valuta og økte energikostnader. Mange produsenter opplever derfor reduserte bunnlinjer i 2021.
I begynnelsen av oktober i fjor gikk Norcem ut med en melding om at de vil øke sementprisene med 25-30 prosent ved årsskiftet. Stadig høyere kvotepriser på CO2, økende energipriser, råvarepriser og fraktpriser er hovedbegrunnelsene.
Dette illustrerer at fremtidig prisutvikling på mange byggevarer blir en konsekvens av det grønne skiftet: Merkostnader i form av høyere kvotepriser og avgifter på CO2, økte energipriser, økte finanskostnader pga EU taksonomi og investeringer i ny teknologi, vil medføre at byggevareprisene trolig vil fortsette å øke fremover.
Byggevareindustrien er konkurranseutsatt, og er avhengig av å tjene penger. Det jobbes derfor kontinuerlig for hva som kan gjøres for å kompensere kostnader som bl.a. skyldes det grønne skiftet. Vi kan bli mer effektive og automatisere produksjonsprosessene i større grad. Med økt digitalisering kan transaksjonskostnader kuttes og forbedre samhandlingen i verdikjeden. Samtidig er det en kontinuerlig produktutvikling for å tilpasse seg kundekrav.
Det offentlige er en stor byggherre og dermed forbruker av byggevarer. Det gjelder kommuner, fylkeskommuner og staten. Nesten 40% av den samlede omsetningen i bygg og anleggsnæringen bestilles av det offentlige.
Fortsatt er det dessverre laveste pris som gjelder i de fleste offentlige byggeprosjekter. De offentlige byggherrene må erkjenner at det grønne skiftet koster. Vi kan ikke risikere at de som nå investerer store beløp i produkter som bidrar til å fremme det grønne skiftet, taper i konkurransen.
Norske byggevareprodusenter står foran store investeringer for å ta sin del av ansvaret for det grønne skiftet. Det offentlige må i større grad gjøre sin del av jobben, og bidra til å skape et fungerende marked for grønne og kortreiste byggevareprodukter.
Byggevareindustrien forventer at det offentlige så vel som private byggherrer, går foran og viser at det er betalingsvilje for grønne løsninger, og at klima og miljøvennlige byggevarer vektes høyere i anbud.
