Det blåser opp til en perfekt storm for mange norske byggevareprodusenter. Etter 2 år med økende råvarepriser, økte transportkostnader og tilleggskostnader i forbindelse med Corona, har økte energipriser vært siste tilskudd i kostnadsgaloppen. Det er på tide at myndighetene innser at store og små byggevareprodusenter er en viktig nøkkel for å få Norge gjennom det grønne skiftet.
Norsk byggevareindustri er spredt over hele landet, og mange bedrifter er en hjørnestensbedrift i sitt lokalsamfunn. Samtidig er de konkurranseutsatt. Et viktig konkurransefortrinn har historisk vært tilgang på ren norsk vannkraft. Stat og kommuner er nå i ferd med å kaste bort dette konkurransefortrinnet ved å sende kraften ut av landet, samtidig som de tilrettelegger for salg av opprinnelsesgarantier som grønnvasker utenlandsk industri. Våre bedrifter melder nå om prisøkninger på strøm på 3-400 %, noe som svekker lønnsomheten betraktelig.
Nå krever norsk byggevareindustri handling fra Regjering og Storting.
På kort sikt må det innføres en strømstøtte for norske byggevareprodusenter. På samme måte som i landbruket, som har fått støtte, er mange byggevareprodusenter bundet av kontrakter slik at de ikke kan øke prisene. Vi kan ikke risikere at bedrifter går over ende, mens staten håver inn store merinntekter. Får vi ikke dette på plass fort, vil det kunne true norske arbeidsplasser. Det er handlingsrom i EØS-avtalen til å kompensere bedriftene.
På lengere sikt må Staten ta to viktige grep:
Det første er å sørge for å sikre en langsiktig og forutsigbar tilgang på fornybar energi til norsk byggevareindustri til en rimelig penge. Dette er avgjørende for å beholde norske arbeidsplasser i en viktig distriktsnæring. Høye og uforutsigbare energipriser vil også skrinlegge planene om å elektrifisere produksjonen for de som ikke allerede har gjort det, med uønskede klimagassutslipp som konsekvens.
Det andre er at Staten må ta energieffektivisering på alvor. Norge vil få kraftunderskudd allerede fra 2026 (analyser fra Statnett). Ved å oppgradere eksisterende bygningsmasse gjennom passive energitiltak, varmepumper og solenergi kan vi i løpet av de neste 10 årene frigjøre opptil 20 TWh kraft pr år. Dette vil også ha betydelig sysselsettingseffekt samt at bygningsmassen får lengere levetid. Ved å spare energi vil samfunnet unngå de store naturinngrepene som vindmøller og ytterligere vannkraftutbygginger vil medføre. MEN, energieffektivisering vil koste og det vil ta tid. Vi har derfor ingen tid på miste. En investeringsstøtte er det eneste virkemiddelet som får effekt umiddelbart, og den må tilpasses slik at det blir attraktivt for bolig- og byggeiere til å iverksette slike prosjekter. Vi har sett effekten investeringsstøtten har hatt for el-bil salget. Nå må de samme innføres for energieffektivisering av bygg.
Jøns Sjøgren
Adm. direktør
Byggevareindustriens Forening
