Dagen før statsbudsjettet for 2024 legges frem, ble Regjeringens "Handlingsplan for energieffektivisering" presentert. Kortversjonen er at både forbrukerorganisasjoner, bransjeorganisasjoner og miljøorganisasjonene er svært skuffet siden planen på langt nær presenterer hvordan energi skal frigjøres til andre formål, eksempelvis elektrifisering av eksempelvis industrien.
Planen inneholder ikke et klart måltall for energieffektivisering som bransjen har bedt om, men ber NVE om å utrede konsekvensene av et mål om 10 TWh redusert strømforbruk i hele bygningsmassen innen 2030 sammenlignet med. Er det en ting som er sikkert er at vi trenger ikke flere utredninger innen dette temaet for det har vi mange av allerede. Dette er også i sterk kontrast med Kraftløftet fra NHO, LO og OED som ble presentert for et par uker siden der man angir et måltall for bygg på 69 TWh som enkelt kan følges opp.
Videre antydes det "småpenger" til Enova og Husbanken til energieffektivisering, som absolutt ikke vil monne i forhold til behovet for økonomisk støtte for at boligeiere og kommunale virksomheter skal gjennomføre ønsket ambisiøse energieffektiviseringstiltak.
Det som kan ansees som positivt er at nye statlige byggeprosjekter heretter skal planlegges og gjennomføres med en energistandard som minimum holder passivhusstandard, men det skulle vel egentlig bare mangle, sier Trine Dyrstad Pettersen.
Det er noe uklart hvilken rolle denne handlingsplanen får i behandlingen av statsbudsjettet for 2024, men mener Regjeringen noe med det grønne skiftet må det frigjøres mer konfliktfri kraft raskt. Og da må det komme mer penger til energieffektivisering til eksisterende bygg i kommende statsbudsjettet, avslutter Dyrstad Pettersen.
