Norsk solkraft har stort potensial på bygg

Rapporten konkluderer med at solkraft på bygg kan dekke halvparten av Norges kraftforbruk. Men hvor mye av dette potensialet er lønnsomt å bygge ut?

Solkraft er en av de raskest voksende fornybare energikildene i verden, og har mange fordeler som lavt CO2-utslipp, modulær teknologi og kort byggetid. I Norge har solkraft hatt en sterk vekst de siste årene, spesielt på bygg. Men hvor stort er egentlig potensialet for solkraft på bygg i Norge, og hvor mye av det er lønnsomt å bygge ut?

Dette er spørsmålene som Multiconsult har undersøkt i rapporten «Norsk solkraft 2022- innenlands og eksport», som er utarbeidet for Solenergiklyngen. Rapporten viser at ved å ta i bruk hele Norges bygningsmasse (tak og fasader) er potensialet i installert effekt 87 GWp, med en årlig kraftproduksjon på 66 TWh. Dette tilsvarer rundt halvparten av Norges kraftforbruk, og er langt over målet om 8 TWh ny solkraft innen 2030 som Stortinget og Regjeringen har satt.

Men hvor mye av dette potensialet er lønnsomt å bygge ut? Det vil avhenge av flere faktorer, blant annet kraftprisen, investeringskostnaden, selvkonsumet og støtteordningene. Multiconsult har derfor utført en beregning av et teknoøkonomisk potensial for solkraft på tak i dagens bygningsmasse under gitte forutsetninger i 2023.

Resultatene viser at det teknoøkonomiske potensialet varierer mellom 0,4 og 6 TWh/år i basisscenarioet for selvkonsum, avhengig av hvilken framtidig kraftpris som legges til grunn. Kraftprisen før 2030 er spesielt viktig, da solcelleanlegg som etableres i år med høy kraftpris vil nedbetales på få år. Det lønnsomme potensialet er størst i prissonene NO1 og NO2, som har høyest kraftpris i årene 2023-2030.

Det lønnsomme potensialet øker til 15 TWh/år ved en høyere fastprisavtale for kjøp og salg av strøm de første 7 årene av solcelleanleggets levetid. Dette er mest aktuelt for næringskunder som ønsker å sikre seg en pris for både kjøp og salg av strøm.

Det lønnsomme potensialet øker også ved delingsordninger på tvers av bygg og forbrukerfleksibilitet, som vil gi et høyere selvkonsum av solkraft. Med antakelsen om at all solstrøm forbrukes lokalt (100 % selvkonsum) øker det teknoøkonomiske potensialet til 3 TWh/år i Statnetts basisscenario og 32 TWh/år i høyprisscenarioet.

Rapporten understreker at analysene er utført for gitte forutsetninger i 2023, men at disse vil endres i årene framover. Teknologiutvikling som resulterer i økt virkningsgrad og kostnadsreduksjoner vil drive lønnsomheten opp. Sensitivitetsanalysene viser at 10 % reduksjon i investeringskostnaden øker lønnsomt utbyggingspotensial til 6 TWh/år i basisscenarioet for selvkonsum.

Rapporten konkluderer med at solkraft på bygg har et stort potensial i Norge, både teknisk og økonomisk. Men for å realisere dette potensialet trengs det gode rammebetingelser, støtteordninger og markedsutvikling. Rapporten gir derfor flere anbefalinger til myndigheter, bransjeorganisasjoner og solkraftaktører om hvordan de kan bidra til å fremme solkraft på bygg i Norge.

Rapporten «Norsk solkraft 2022- innenlands og eksport» kan lastes ned her.